Merk: Dette er et gjestepost av Kathleen Chamberlin og datteren Heather Chamberlin-Scholle. Kathleen er forfatteren av “Marcy Mary: The Memoirs of a Dachshund-American Princess, The Early Years.” Du kan lære mer om Kathleen og hennes bok på http://marcymary.com. Heather er en lisensiert klinisk sosionom.

Ingefær var en hvit bokser med rosa og svarte jowls som ble fanget på hennes feiljusterte hjørnetenner. Dette ga henne et skremmende ansikt, men hun var virkelig en veldig skånsom, lojal, lykkelig skapning. Hun kom inn i livet mitt som valp da jeg var rundt seks. Ingefær og jeg hadde mange eventyr sammen som jeg spilte inn med brownie -kameraet mitt. Vi hadde to strålende år sammen.

Jeg mistet ikke ingefær i hjel, men til omstendigheter. Foreldrenes ekteskap oppløst, og mamma og jeg bodde snart i en “ingen hunder” -leilighet. Å miste ingefær på toppen av alle tapene jeg opplevde på den tiden, gjorde en spesiell vondt. Dessverre gjentas dette scenariet mange ganger i dag, da familier må gi opp kjæledyr når de mister hjemmene sine eller rett og slett ikke har råd til bekostning av et kjæledyr. Enten et kjæledyr går videre eller må gis bort, kan barn finne dette tapet spesielt ubehagelig ettersom livet endres dramatisk.

I desember i fjor møtte jeg 8 år gamle Emma på en feriefest. Emma visste at jeg hadde skrevet en “hundebok”, og så oppsøkte hun meg for å snakke om hunder. Hun fortalte meg ivrig alt om Shane (ikke avbildet), en Border Collie som alltid hadde vært en del av livet hennes. Plutselig fylte Emmas øyne. Shane hadde dødd noen måneder før. Da hun tørket bort tårer, sa hun i en hvisking: “Jeg savner Shane,” og så direkte inn i øynene mine. Hun stilte meg et overraskende spørsmål: “Tror du at dyr går til himmelen?”

Fordi jeg kjente Emmas foreldres tro, var jeg i stand til å bekrefte dem. “Å ja,” sa jeg, og vi brukte flere minutter på å snakke om gjenforeningene vi vil ha i himmelen. Mens vi snakket, kunne jeg nesten se ingefær som boltre seg nedover en gressrike skråning, jowls og ører klaffet mens hun løp mot meg. Jeg kunne nesten kjenne den varme muskuløse kroppen hennes under hånden.

Senere, mens jeg tenkte på Emma, ​​Shane og Ginger, innså jeg at mange barn blir igjen for å ordne opp for seg selv når de mister et kjæledyr. Emmas foreldre støttet henne gjennom Shanes siste dager, og erkjente de kraftige og motstridende følelsene hun opplevde. Det viktigste var at de hjalp Emma med å minnes Shane. Emma var i stand til å lagre det dyrebare minnet om alle Shane hadde ment for henne dypt inne i hjertet.

Hjelpe et barn å sørge for tapet av en hund

For mange barn er tapet av et kjæledyr – gjennom død eller annen omstendighet – et barns første møte med å miste noen i nærheten av dem. Her er noen ting du kan gjøre for å hjelpe barnet i livet ditt gjennom et slikt tap:

1. Trøst og hold barnet som har mistet et kjæledyr.

Erkjenn de dype følelsene som følger med tapet og deler dine egne følelser av tristhet. Det er OK å gråte sammen. Forvent følelser utover tristhet som sinne og skyld. Husk at barn vanligvis føler seg ansvarlige for opplevelser utenfor deres kontroll.

2. La barnet snakke om kjæledyret.

Svar på spørsmål ærlig, og forsikrer barnet. En god tommelfingerregel er å la barnet ta ledelsen. Barn har en tendens til å stille spørsmål som de er forberedt på å høre sannferdige svar.

3. Ritualer hjelper et barn å sørge for et kjæledyr.

Et tidsskrift dedikert til kjæledyret, en minnestein, bilder eller seremonier kan være veldig terapeutiske. Ikke bli overrasket om sorg gjenoppstår tilfeldig.

4. Vær følsom for ledetråder om å få et annet kjæledyr.

Et nytt kjæledyr er ikke en erstatning. It is not fair to the child or the animal. If you do decide on another pet, consider a rescue animal. Dette setter det nye kjæledyret i en helt ny referanseramme. Det er en medvesen som trenger din hjelp, og du og barnet ditt gjør noe meningsfylt.

If you believe in a future life that includes reunions with beloved animals, share this hope with your child.

If your child is overwhelmed and does not seem to be progressing, seek a qualified child therapist. consistent caring and open conversation and will help your child heal.

The loss of a pet can be especially difficult for a child. Still, it is an opportunity to teach him/her how to negotiate the turbulent waters of grief, a skill – like it or not – we must all use at some point in our lives.

What has helped you grieve a pet?

(Kathleen is pictured above with her two dachshunds. The pictured border collie is one of my Fargo pet sitting dogs, Pixie.)